Vi fikk sannelig tilbud om et tekstbehandlingskurs på tampen av 4. året på lærerhøgskola. Det var en praktisk fin og fornuftig greie. Grunnen til at vi fikk kjennskap til hvordan gjøre en fagtekst strukturert bedre fikk vi fordi to av våre medstudenter har laget en slik "arbeidsinstruks" som vi fikk teste ut og gi tilbakemelding på. Og jeg må bare si at det var en kjempeflott input for oss som skriver oppgaver støtt og stadig. Bare synd vi ikke har fått tilgang på dette før, for da hadde nok i alle fall jeg fått til bedre tekster allerede fra begynnelsen av utdanningsperioden min. Spesielt den biten som forklarer hvordan man lager en automatisert innholdfortegnelse hadde jo vært genialt å kunne lære seg tidlig i studiet. Behovet for denne nettsida kan jeg tenke meg er nyttig og stor for dem som skal starte sin utdanningsperiode og enda har mange arbeidskrav å skrive før de er ferdige, ikke minst med tanke på at IKT er et verktøy som skal brukes i alle fag i henhold til Kunnskapsløftet 06.
tirsdag 15. april 2008
Tekstbehandlingskurs
Vi fikk sannelig tilbud om et tekstbehandlingskurs på tampen av 4. året på lærerhøgskola. Det var en praktisk fin og fornuftig greie. Grunnen til at vi fikk kjennskap til hvordan gjøre en fagtekst strukturert bedre fikk vi fordi to av våre medstudenter har laget en slik "arbeidsinstruks" som vi fikk teste ut og gi tilbakemelding på. Og jeg må bare si at det var en kjempeflott input for oss som skriver oppgaver støtt og stadig. Bare synd vi ikke har fått tilgang på dette før, for da hadde nok i alle fall jeg fått til bedre tekster allerede fra begynnelsen av utdanningsperioden min. Spesielt den biten som forklarer hvordan man lager en automatisert innholdfortegnelse hadde jo vært genialt å kunne lære seg tidlig i studiet. Behovet for denne nettsida kan jeg tenke meg er nyttig og stor for dem som skal starte sin utdanningsperiode og enda har mange arbeidskrav å skrive før de er ferdige, ikke minst med tanke på at IKT er et verktøy som skal brukes i alle fag i henhold til Kunnskapsløftet 06.
lørdag 3. november 2007
En liten "arbeidsmaur"...
Jeg er så heldig å være tante til ei lita frøken som ble to i sommer. Og da jeg var i hjemtraktene i høstferien, måtte selvfølgelig tanta ha med seg gullet sitt rundt omkring. Det var da vi kjørte forbi kirkegården, at prinsessa i baksetet ba oss om å stoppe for å gå og se på ”tante Karla” si grav. Hun var tante til meg og til pappaen til jenta, men av en eller annen grunn så har den vesle jenta fått et forhold til vår avdøde tante sin grav.
Hun ville gå selv, og begynte å løpe rundt på kirkegården. Da måtte tante være streng og si at hun ikke fikk løpe rundt og ta på pynt og blomster på gravlunden. Det var som å trigge jenta, for hun stakk i vei og plutselig ropte hun ut ”Se tante, der er Kaija sin bokstav!!!!” Og riktig nok var det hennes egen første bokstav ”K” hun hadde funnet på gravsteinen til tante.
Så flink du er, svarte jeg. Og vi fortsatte å gå. Plutselig skyter den lille kroppen fart igjen, for nå hadde hun fått øye på farens bokstav. ”Ser du tante, pappa sin bokstav?”. "Og der er mamma sin..." Sånn fortsatte hun videre. Det er ingen hemmelighet at jeg ble mektig imponert over den lille frøkna som allerede har så stor forståelse for bokstavene. Det ble til at hun pekte på bokstaver på steiner rundt omkring, uten helt å få lov til det.
Det ble selvfølgelig samtaleemnet da vi kom hjem igjen. Da fikk jeg vite at hun faktisk klarer å lage de bokstavene hun har et forhold til både på papir og ved hjelp av tastaturet. Hun kan finne fram til sine bokstaver på tastaturet om du spør henne om det, og for ei tante som skal bli pedagog, så ble det en mektig stolt opplevelse å se at jenta som nettopp var blitt to, allerede hadde imponerende kunnskaper om bokstaver.
Så det er kanskje noe med det at barn begynner sin skriftspråklige utvikling allerede nesten i babystadiet…? Ikke vet jeg, men det skjer tydeligvis i alle fall lenge før skolealder. Min lille "arbeidsmaur" som jeg hadde med på tur, viste meg i alle fall at et barn kan lære mye om skriftspråket vårt med de rette input`ene allerede fra de er nesten i babystadiet...
Hun ville gå selv, og begynte å løpe rundt på kirkegården. Da måtte tante være streng og si at hun ikke fikk løpe rundt og ta på pynt og blomster på gravlunden. Det var som å trigge jenta, for hun stakk i vei og plutselig ropte hun ut ”Se tante, der er Kaija sin bokstav!!!!” Og riktig nok var det hennes egen første bokstav ”K” hun hadde funnet på gravsteinen til tante.
Så flink du er, svarte jeg. Og vi fortsatte å gå. Plutselig skyter den lille kroppen fart igjen, for nå hadde hun fått øye på farens bokstav. ”Ser du tante, pappa sin bokstav?”. "Og der er mamma sin..." Sånn fortsatte hun videre. Det er ingen hemmelighet at jeg ble mektig imponert over den lille frøkna som allerede har så stor forståelse for bokstavene. Det ble til at hun pekte på bokstaver på steiner rundt omkring, uten helt å få lov til det.
Det ble selvfølgelig samtaleemnet da vi kom hjem igjen. Da fikk jeg vite at hun faktisk klarer å lage de bokstavene hun har et forhold til både på papir og ved hjelp av tastaturet. Hun kan finne fram til sine bokstaver på tastaturet om du spør henne om det, og for ei tante som skal bli pedagog, så ble det en mektig stolt opplevelse å se at jenta som nettopp var blitt to, allerede hadde imponerende kunnskaper om bokstaver.
Så det er kanskje noe med det at barn begynner sin skriftspråklige utvikling allerede nesten i babystadiet…? Ikke vet jeg, men det skjer tydeligvis i alle fall lenge før skolealder. Min lille "arbeidsmaur" som jeg hadde med på tur, viste meg i alle fall at et barn kan lære mye om skriftspråket vårt med de rette input`ene allerede fra de er nesten i babystadiet...
torsdag 25. oktober 2007
Langt fram til en digital kompetent skole....Eller?
Leser i bladet Utdanning nr. 19 som kom i postkassen i dag, at 3 av 4 lærere sjelden bruker informasjons- og kommunikasjonsteknologi i undervisninga. Det er undersøkelsen som visstnok heter ITU Monitor 2007 som hevder dette. I undersøkelsen framkommer det at omfattende kartlegging er blitt gjort, og viser at det er for svak IKT-kompetanse i skolen, og hvor en spør seg hva som skal til for å få en digital kompetent skole.
Etter å ha lest artikkelen, lurer jeg på to ting. Menes det at det langt fram til digital kompetent skole på grunn av dårlig økonomi i skolen som gjør at det mangler utstyr, eller er det fordi lærekreftene ikke er gode nok…?
Jeg kom jeg til å tenke på en klassekamerat på lærerskolen, som har hatt sin praksis på en ”fantastisk skole”. Han kunne fortelle om en skole hvor pc-ordningen var fenomenal. Det fantes pc`er omtrent til alle elever og de var langt framtredende i bruk av pc.
Vi delte selvfølgelig erfaringer etter endt praksisperiode, og denne studenten var over seg av henrykthet over denne suverene skolen som hadde så god råd at alle elevene hadde sin egen pc. Skolen er 1-10 skole, med ca 160 elever. Etter å ha fått snakket med rektor på skolen, kunne han fortelle at det egentlig ikke handlet om at denne skolen hadde så mye bedre råd enn andre skoler. Det handlet mer om å se de mulighetene som finnes på markedet.
Rektoren hadde gjennom selskaper som Hydro og Statoil, fått til avtaler om å kjøpe deres ”kasserte” maskiner. Selskapene bytter ut pc`er etter tre år, og rektoren mente at tre år gamle datamaskiner er mer så gode nok til å ha i undervisning på skoler. Med et skolebudsjett på rundt 50 000 i året til innkjøp av datautstyr, og avtale om 2-3000 pr maskin, valgte han å kjøpe inn brukt over flere år. Ved å bruke denne måten å skaffe seg utstyr på, fikk skolen ganske mye for den summen. Dermed gikk det ikke mange årene før skolen faktisk hadde bygd seg opp en stor mengde pc`er til skolen.
Skolen har etter mitt syn vært et hestehode foran når det gjelder undervisning basert på IKT.
Med så stor satsing på databruk som på denne skolen, viser resultatene seg raskt. Elevene aner ikke hva pc-skrekk er, og fra mellomtrinnet og ut 10. klasse brukes for eksempel powerpoint i alle muntlige framføringer. Det må også sies at på hvert klasserom finnes det smartboard, som gjør at det er mulig å presentere elevframføringer fra hvert klasserom på skolen. Elevene har gode lærere, som selvfølgelig har mye å si. Men at de faktisk har mulighet til å drive mye undervisning med pc, har gjort at elevene mestrer IKT-bruken på en strålende måte.
Etter å ha lest artikkelen, lurer jeg på to ting. Menes det at det langt fram til digital kompetent skole på grunn av dårlig økonomi i skolen som gjør at det mangler utstyr, eller er det fordi lærekreftene ikke er gode nok…?
Jeg kom jeg til å tenke på en klassekamerat på lærerskolen, som har hatt sin praksis på en ”fantastisk skole”. Han kunne fortelle om en skole hvor pc-ordningen var fenomenal. Det fantes pc`er omtrent til alle elever og de var langt framtredende i bruk av pc.
Vi delte selvfølgelig erfaringer etter endt praksisperiode, og denne studenten var over seg av henrykthet over denne suverene skolen som hadde så god råd at alle elevene hadde sin egen pc. Skolen er 1-10 skole, med ca 160 elever. Etter å ha fått snakket med rektor på skolen, kunne han fortelle at det egentlig ikke handlet om at denne skolen hadde så mye bedre råd enn andre skoler. Det handlet mer om å se de mulighetene som finnes på markedet.
Rektoren hadde gjennom selskaper som Hydro og Statoil, fått til avtaler om å kjøpe deres ”kasserte” maskiner. Selskapene bytter ut pc`er etter tre år, og rektoren mente at tre år gamle datamaskiner er mer så gode nok til å ha i undervisning på skoler. Med et skolebudsjett på rundt 50 000 i året til innkjøp av datautstyr, og avtale om 2-3000 pr maskin, valgte han å kjøpe inn brukt over flere år. Ved å bruke denne måten å skaffe seg utstyr på, fikk skolen ganske mye for den summen. Dermed gikk det ikke mange årene før skolen faktisk hadde bygd seg opp en stor mengde pc`er til skolen.
Skolen har etter mitt syn vært et hestehode foran når det gjelder undervisning basert på IKT.
Med så stor satsing på databruk som på denne skolen, viser resultatene seg raskt. Elevene aner ikke hva pc-skrekk er, og fra mellomtrinnet og ut 10. klasse brukes for eksempel powerpoint i alle muntlige framføringer. Det må også sies at på hvert klasserom finnes det smartboard, som gjør at det er mulig å presentere elevframføringer fra hvert klasserom på skolen. Elevene har gode lærere, som selvfølgelig har mye å si. Men at de faktisk har mulighet til å drive mye undervisning med pc, har gjort at elevene mestrer IKT-bruken på en strålende måte.
onsdag 24. oktober 2007
IKT og begynneropplæring i lesing og skriving
Denne gangen vil jeg reflektere over bruk av pc som verktøy i lese- og skriveopplæringen.
Tastaturet er likt på alle datamaskiner, og når man blir kjent med det, er det et fantastisk hjelpemiddel. Også som bruk til begynneropplæring i lesing og skriving. Barn blir kjent med bokstavene ved å bruke tastene. Ved å bruke caps lock kan de svitsje mellom store og små bokstaver, og får dermed et bevisst forhold til at den samme bokstaven kan skrives på to måter.Tastaturet fungerer dermed som et hjelpemiddel for å lære seg alle bokstavene i alfabetet vårt. De lærer seg også å sette sammen bokstaver til meningsbærende ord.
Dersom vi snur LESE- og skriveopplæringa til ” SKRIVE- og leseopplæring” eller i alle fall teker parallell innlæring, vil utviklinga kanskje gå raskere. Nysgjerrighet for hva en selv produserer, vil gi økt motivasjon og læreglede. Stoffet blir mer interessant, personlig og variert, samtidig som eleven får skrive om noe som er av interesse. Eleven lærer seg lesing gjennom å skrive seg inn i skriftspråket. Motivering gjennom tastaturet kan dermed gi flere gevinstaspekter; Lære både store og små bokstaver, lære seg IKT, og vippe seg inn i skriftspråket på en morsom måte og lærerik måte.
Tastaturet er likt på alle datamaskiner, og når man blir kjent med det, er det et fantastisk hjelpemiddel. Også som bruk til begynneropplæring i lesing og skriving. Barn blir kjent med bokstavene ved å bruke tastene. Ved å bruke caps lock kan de svitsje mellom store og små bokstaver, og får dermed et bevisst forhold til at den samme bokstaven kan skrives på to måter.Tastaturet fungerer dermed som et hjelpemiddel for å lære seg alle bokstavene i alfabetet vårt. De lærer seg også å sette sammen bokstaver til meningsbærende ord.
Dersom vi snur LESE- og skriveopplæringa til ” SKRIVE- og leseopplæring” eller i alle fall teker parallell innlæring, vil utviklinga kanskje gå raskere. Nysgjerrighet for hva en selv produserer, vil gi økt motivasjon og læreglede. Stoffet blir mer interessant, personlig og variert, samtidig som eleven får skrive om noe som er av interesse. Eleven lærer seg lesing gjennom å skrive seg inn i skriftspråket. Motivering gjennom tastaturet kan dermed gi flere gevinstaspekter; Lære både store og små bokstaver, lære seg IKT, og vippe seg inn i skriftspråket på en morsom måte og lærerik måte.
søndag 23. september 2007
Digitale verktøy og kompetansemål
I Kunnskapsløftet står det at elevene skal mestre bruken av digitale verktøy, og bruk av IKT er satt som mål i alle fag. Jeg vil benytte mitt aller første innlegg som blogger til å reflektere over dette målet i Kunnskapsløftet. Å bruke digitale verktøy i skolen er nyttig og framtidsrettet. Det er et mål at elever skal bruke, og ikke minst nyttiggjøre seg bruken av digitale verktøy.
Men hvordan har Kunnskapsdepartementet tenkt at dette skal være mulig å gjennomføre i skolen, når det pr i dag enda ikke er gitt ressurser til lærerne som skal undervise elever i nettopp digitale verktøy. De har ikke fått den ekstra utdanningen som trengs for at de skal bli i stand til å gi elevene et tilbud i tråd med Kunnskapsløftet. På nyhetene tidligere i denne måneden kunne vi høre hva en fortvilt lærer hadde å si om situasjonen. Han hadde ansvaret for å gi elevene kunnskap om IKT, men manglet selv den kunnskapen han hadde trengte, for å bli i stand til å lære fra seg. Situasjonen i dag var vel heller at enkelte elever hadde mye mer IKT på plass enn det læreren selv hadde. Læreren følte seg som en lettvekter inne i datarommet, og ba om å få kurs som kunne gjøre han i stand til å bli den læreren han ønsket å være i forhold til faget han var satt til å undervise i.
Skal man endre struktur i skolen, så er det viktig å tenke over alt hva det medfører. Det er viktig å gi lærerne den tryggheten og ballasten de trenger for å gå inn i noe nytt og ukjent, samtidig som elevene har krav på å få et tilbud de er tjent med. Lærerne må få snarest få videreutdanning som gjør dem i stand til å være funksjonelle i sitt arbeid med å undervise elever på en fornuftig måte.
Opplæring for funksjonell bruk av tastatur må overveies som en viktig del av opplæringa. Touch-metoden, som innebærer å bruke alle ti fingre på tastaturet, bør være et mål for opplæringa. Å lære elever å bli funksjonelle brukere av IKT, uten å ha en plan for hvordan skrive hurtig og korrekt, blir nesten som å levere fra seg en bil til et menneske som ikke har sertifikat. Å sitte der med en eller to fingre som skal lete seg fram på tastaturet, kan umulig være særlig givende i lengden, og vil i verste fall føre til mindre motivasjon for elevene.
Det var litt om mine tanker i denne omgang… J
Men hvordan har Kunnskapsdepartementet tenkt at dette skal være mulig å gjennomføre i skolen, når det pr i dag enda ikke er gitt ressurser til lærerne som skal undervise elever i nettopp digitale verktøy. De har ikke fått den ekstra utdanningen som trengs for at de skal bli i stand til å gi elevene et tilbud i tråd med Kunnskapsløftet. På nyhetene tidligere i denne måneden kunne vi høre hva en fortvilt lærer hadde å si om situasjonen. Han hadde ansvaret for å gi elevene kunnskap om IKT, men manglet selv den kunnskapen han hadde trengte, for å bli i stand til å lære fra seg. Situasjonen i dag var vel heller at enkelte elever hadde mye mer IKT på plass enn det læreren selv hadde. Læreren følte seg som en lettvekter inne i datarommet, og ba om å få kurs som kunne gjøre han i stand til å bli den læreren han ønsket å være i forhold til faget han var satt til å undervise i.
Skal man endre struktur i skolen, så er det viktig å tenke over alt hva det medfører. Det er viktig å gi lærerne den tryggheten og ballasten de trenger for å gå inn i noe nytt og ukjent, samtidig som elevene har krav på å få et tilbud de er tjent med. Lærerne må få snarest få videreutdanning som gjør dem i stand til å være funksjonelle i sitt arbeid med å undervise elever på en fornuftig måte.
Opplæring for funksjonell bruk av tastatur må overveies som en viktig del av opplæringa. Touch-metoden, som innebærer å bruke alle ti fingre på tastaturet, bør være et mål for opplæringa. Å lære elever å bli funksjonelle brukere av IKT, uten å ha en plan for hvordan skrive hurtig og korrekt, blir nesten som å levere fra seg en bil til et menneske som ikke har sertifikat. Å sitte der med en eller to fingre som skal lete seg fram på tastaturet, kan umulig være særlig givende i lengden, og vil i verste fall føre til mindre motivasjon for elevene.
Det var litt om mine tanker i denne omgang… J
Abonner på:
Innlegg (Atom)
